Ensomhet som arbeidsmetode

Chariot of Apollo, Study 1, Versailles, France, 1988. Foto: Michael Kenna.
Michael Kenna (født 1953) er en minimalist, inspirert av stillhet, meditasjon og zen-poesi. Han er også opptatt av stillheten i musikk – pausene mellom satsene i en symfoni.
Ensomhet er en naturlig del av hans arbeidsmetode. Han bruker lang tid når han fotograferer, ofte med eksponeringstider på flere timer – en metode jeg selv har brukt i mange år.
Kenna er en helt analog fotograf. Han bruker Hasselblad og vil ikke se bildene umiddelbart på skjerm. Etter ti år i mørkerommet til den sagnomsuste fotografen Ruth Bernhard har han følelsen for prosessen i blodet. Kenna lager bildene sine i et 8x8 inches-format – altså ikke veldig stort.
Han er en slags buddhistmunk, men ser overhodet ikke slik ut. Han er gutteaktig, ivrig, varm – og samtidig noe distansert. Da vi var på øya Grip utenfor Kristiansund under Nordic Light International Festival of Photography i 2008, sa han: «Her kunne jeg vært i mange dager.»
Kenna lever i sin fantasi og bryr seg lite om å gjengi eksakt det han ser. Han er ute etter det man ikke ser med det blotte øyet.
Etter å ha vokst opp på et industristed preget av forurensning og masse mennesker, kom han inn på en katolsk internatskole. Hver dag tilbrakte de to timer i total stillhet – ingen fikk snakke. Det har vært livsbetingende for Kenna.
Han har hatt nærmere 500 utstillinger og utgitt en horde bøker. Kanskje er hans aller beste verker gjort i Japan, som resonnerer med hans lynne.
Bildet «Chariot of Apollo» er ikke helt typisk for Michael Kenna, men det var det første jeg festet meg ved. Bildet er likevel laget på hans karakteristiske måte: Han reiser ut sent på kvelden, overnatter i sovepose og er klar akkurat når lyset kommer. Når han er ferdig, kommer hordene av turister.
På båtturen til Grip sa han til meg: «Tvilen er det viktigste. Man må tvile! Tvile på alle egne handlinger. Det tvinger frem tanker som er helt nødvendige for å forflytte seg.»

Clouds over Grip Island, Kristiansund, Norway. Foto: Michael Kenna
Kommende workshoper
Les også
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
For en tragedie at færre leser! Virginia Woolf hyller kjærligheten til bøker som en belønning i seg selv.
Fotografen Martin Parr avslører middelklassens komiske liv – i buffékøer, på badestrender og i møte med forbrukersamfunnet. Han får deg til å le, men alltid med et alvor bak.
Trude Fleischmann var en banebrytende fotograf. Hun fikk suksess i en tid preget av strenge normer.
Pieter Bruegels «Jegere i snøen» fra 1565 regnes som et av kunsthistoriens betydeligste mesterverker.
I sitt korte liv skapte den kinesiske multikunstneren Cui Xiuwen en rekke kunstverk av internasjonal toppklasse.
Tusenkunstneren William Mortensen kunne mye! Hans groteske masker, religiøse tablåer, nakenhet, torturbilder og lek med myter gjør fortsatt inntrykk hundre år senere.
Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Andrej Kontsjalovskij «Kamerater!» fra 2020 er en av de best fotograferte filmer jeg har sett.
Det er plantet tusen trær i Nordmarka. Kontrakt er inngått med Oslo kommune – trærne skal få vokse der i hundre år, før de felles for å bli papir til en antologi med hundre tekster som ikke er skrevet ennå.
Hosoes fotografier er psykologisk ladede. Hans temaer er erotisk besettelse kombinert med det irrasjonelle, menneskekroppen med sin brutale skjønnhet, japanske myter og det overnaturlige.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!