Før katastrofen

Fra Hiroshima fredsmuseum.
Se nøye på disse barneansiktene.
Bildet er tatt i august 1945. De glade barna har ingen anelse om at fly er på vei, og at amerikanerne skal skape det verste øyeblikket i menneskehetens historie.
Fotografiet vises i stort format i inngangen til Hiroshima fredsmuseum, der man stiger inn i mørket etter å ha løst billett. Det er en påminnelse om krig, redsler og hva maktmenneskene kan finne på – også i vår tid.
Bildet er vondt å se på og gir en viktig påminnelse: Memento mori – husk at du skal dø.
Barnas uttrykk og livsglede sender et signal til oss alle – en vekker – om hvordan vi bruker (eller forbruker) vår verdifulle stund på jord.
Mine venner Morten Lund Mathisen og Tormod Melby var veivisere på en 16 dagers tur til Japan i mars i år. Stunden i Fredsmuseet var så gripende at jeg aldri vil glemme den. Vi minnet hverandre også på fotografiets sprengkraft.
Bildet er en abstraksjon – en historie. At et inferno snart skal drepe 140 000 mennesker, skade over 100 000 og utslette 80–90 prosent av byen Hiroshima, vises ikke i fotografiet. Men vi vet.
I går, 8. desember 2024, stavret tre eldgamle menn ut av Gardermoen og inn i det norske desembermørket. De var der, overlevde, er tidsvitner og leder anti-atomvåpenorganisasjonen Nihon Hidankyo. Det var et rørende øyeblikk i Dagsrevyen. Særlig fikk jeg sympati med mannen med den store ryggsekken. Sekken minnet meg om den våre fedre brukte i vår barndom.
Det blir nok en rørende stund i Rådhuset i dag.
Kommende workshoper
Les også
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
For en tragedie at færre leser! Virginia Woolf hyller kjærligheten til bøker som en belønning i seg selv.
Fotografen Martin Parr avslører middelklassens komiske liv – i buffékøer, på badestrender og i møte med forbrukersamfunnet. Han får deg til å le, men alltid med et alvor bak.
Trude Fleischmann var en banebrytende fotograf. Hun fikk suksess i en tid preget av strenge normer.
Pieter Bruegels «Jegere i snøen» fra 1565 regnes som et av kunsthistoriens betydeligste mesterverker.
I sitt korte liv skapte den kinesiske multikunstneren Cui Xiuwen en rekke kunstverk av internasjonal toppklasse.
Tusenkunstneren William Mortensen kunne mye! Hans groteske masker, religiøse tablåer, nakenhet, torturbilder og lek med myter gjør fortsatt inntrykk hundre år senere.
Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Andrej Kontsjalovskij «Kamerater!» fra 2020 er en av de best fotograferte filmer jeg har sett.
Det er plantet tusen trær i Nordmarka. Kontrakt er inngått med Oslo kommune – trærne skal få vokse der i hundre år, før de felles for å bli papir til en antologi med hundre tekster som ikke er skrevet ennå.
Hosoes fotografier er psykologisk ladede. Hans temaer er erotisk besettelse kombinert med det irrasjonelle, menneskekroppen med sin brutale skjønnhet, japanske myter og det overnaturlige.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!