Vanviddets skjønnhet i farger

Colored sky above the Marais av Emil Nolde.
Jeg skulle gjerne ant hva som foregikk i hodet på kunstneren Emil Nolde (1867–1956).
Treskjæreren som vokste opp i Tyskland, nær Danmark, og endte opp med dansk statsborgerskap. Kanskje Tysklands mest kompromissløse ekspresjonist.
Han hadde en dragning mot Berlins private nattklubber, cabaret-teater; lettlivede og erotiske «forbudte» steder.
Han var glødende religiøs og malte varslende landskaper og voldelige guddommelige bilder. Med fargeeksplosjoner uten hemninger. Erotiske nattmotiver – vakre blomster med antiidyllisk utstråling.
Så giftet han seg med Ada og roet nattklubinteressen. De bodde på en øy ved danskegrensen.
Tenk for en tur i 1913: Via Sibir, Kina og Japan var ekteparet på en etnografisk ekspedisjon. De bodde på i 1913 hvor de bodde på Ny-Guinea i seks måneder. Så eksotisk det måtte ha vært? Så mye ubehag? Hva med toalettfasiliteter? Dusj? Språk? Mygg?
Ingen mobiltelefoner – tenk det!
Så endte han opp på den gale siden under krigen, med antisemittiske holdninger. Det finnes ingen unnskyldning for det – men det er også lett for oss som sitter med «fasiten» å dømme.
Han var partimedlem, men ble ikke invitert inn i det gode selskap. Nolde fikk malerforbud i 1941, og nazistene konfiskerte over 200 av hans bilder, til tross for partiboken.
Under krigen malte han akvareller i smug – oljemalingens lukt ville ha avslørt ham.
Tragisk at en begavelse som Emil Nolde endte slik. Men hans ekspresjonistiske, voldsomme fargebruk står som en påle i kunsthistorien.
Studer maleriet «Colored sky above the Marais» som er unnfanget rett etter krigsutbruddet. En skjønnhet med katastrofen på vei? Det kan se ut som et Dagsrevyinnslag fra skogbranner i Canada, Australia eller Portugal. Og huset – hvem bor der?
Vanviddets skjønnhet i farger – utført med rastløshet og uro.
Bli med til Venezia!
Velkommen til workshop med Morten Krogvold i Istanbul! Bli med på ni dager fylt med kunst, kultur, inspirasjon og utfordringer for deg som fotograf.
Les også
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
For en tragedie at færre leser! Virginia Woolf hyller kjærligheten til bøker som en belønning i seg selv.
Fotografen Martin Parr avslører middelklassens komiske liv – i buffékøer, på badestrender og i møte med forbrukersamfunnet. Han får deg til å le, men alltid med et alvor bak.
Trude Fleischmann var en banebrytende fotograf. Hun fikk suksess i en tid preget av strenge normer.
Pieter Bruegels «Jegere i snøen» fra 1565 regnes som et av kunsthistoriens betydeligste mesterverker.
I sitt korte liv skapte den kinesiske multikunstneren Cui Xiuwen en rekke kunstverk av internasjonal toppklasse.
Tusenkunstneren William Mortensen kunne mye! Hans groteske masker, religiøse tablåer, nakenhet, torturbilder og lek med myter gjør fortsatt inntrykk hundre år senere.
Earthrise er det mest innflytelsesrike miljøfotografiet som noen gang er tatt. Hva som har skjedd i løpet av de 55 årene siden, er vanskelig å tenke på.
Roger Fenton var en ypperlig landskapsfotograf, men i 1860 hindret været ham i å arbeide utendørs. Heldigvis for oss.
Andrej Kontsjalovskij «Kamerater!» fra 2020 er en av de best fotograferte filmer jeg har sett.
Det er plantet tusen trær i Nordmarka. Kontrakt er inngått med Oslo kommune – trærne skal få vokse der i hundre år, før de felles for å bli papir til en antologi med hundre tekster som ikke er skrevet ennå.
Hosoes fotografier er psykologisk ladede. Hans temaer er erotisk besettelse kombinert med det irrasjonelle, menneskekroppen med sin brutale skjønnhet, japanske myter og det overnaturlige.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!