Kristus korsfestet med Toledo i bakgrunnen

Kristus korsfestet med Toledo i bakgrunnen. 1604. Av El Greco.
For et fantastisk bilde!
Kristus svever. Korset heller svakt mot venstre, og deler av Frelserens kropp krummer seg utenfor selve rammeverket – noe som øker tempoet og energien i bildet.
Toledos landskap antydes, men det er de fantastiske skyene som skaper rytme. De svever som spøkelser, og skyen til høyre har en engleaktig form. Sjelden har jeg sett et kunstverk hvor bakgrunnen spiller ball med hovedmotivet på denne måten.
El Greco (1541–1614) har en helt særpreget stil, fylt av religiøs lidenskap. Her er det himmelvendte blikk og lange uttrukne figurer som streber oppover. «Grekeren» virker så uendelig fri, og bildet har et modernistisk uttrykk. Musikken – ikke minst den italienske komponisten Palestrina – har trolig bidratt til hans svevende former.
Hans mennesker har liksom noe ormeaktig ved seg, uten skjelett eller muskler – som om de består av bløte gelemasser under blek hud. Tyngdeloven gjelder ikke for dem.
Det er fremsatt en teori om at El Greco led av en øyesykdom som forlenget alle loddrette former i synsfeltet hans. En utbredt svakhet i Grecos hjemland, i så fall – der alle bysantinske figurer har samme høye, skulpturelle drag.
Det sies at en gjest en gang besøkte mesteren i hans atelier, der det som vanlig var nesten mørklagt. Ute var det vår og strålende sol. Den besøkende spurte om hvorfor han arbeidet i mørket?
Svaret: Dagslyset blendet hans indre lys.
Kommende workshoper
Les også
Inge Morath ble som første kvinne medlem av «gutteklubben» Magnum. Men lamaen er – dessverre – intet snapshot.
Langstrakte kropper, svevende former og et mørklagt atelier. På denne langfredagen skriver jeg om El Grecos korsfestelse.
Henry B. Goodwins bilder av Stockholm er myke, romantiske – og kompromissløse. En fotograf som ble skjøvet ut i kulden, men hentet tilbake som en klassiker.
Etter nesten 40 år ønsker vi å fornye Morten Krogvold Workshop. Vi vil skape ny energi i undervisningen og i rammene rundt – derfor flytter vi fra Vågå til Hotel Wassilioff i Stavern.
En refleksjon over Håkon Blekens kunst, arv og kunstneriske dybde i møte med en tid der store åndshøvdinger synes å bli stadig sjeldnere.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Filmen «La Giovinezza – Youth» av Paolo Sorrentino er en gripende og visuelt slående film med Michael Caine og Harvey Keitel i hovedrollene.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
For en tragedie at færre leser! Virginia Woolf hyller kjærligheten til bøker som en belønning i seg selv.
Fotografen Martin Parr avslører middelklassens komiske liv – i buffékøer, på badestrender og i møte med forbrukersamfunnet. Han får deg til å le, men alltid med et alvor bak.
Trude Fleischmann var en banebrytende fotograf. Hun fikk suksess i en tid preget av strenge normer.
Pieter Bruegels «Jegere i snøen» fra 1565 regnes som et av kunsthistoriens betydeligste mesterverker.
I sitt korte liv skapte den kinesiske multikunstneren Cui Xiuwen en rekke kunstverk av internasjonal toppklasse.
Tusenkunstneren William Mortensen kunne mye! Hans groteske masker, religiøse tablåer, nakenhet, torturbilder og lek med myter gjør fortsatt inntrykk hundre år senere.
El Greco (1541–1613) levde og arbeidet mesteparten av sitt liv i Spania. Et av hans mest kjente bilder er Grev Orgaz’ begravelse fra 1586.