Fotografen Roman Vishniac

A square in Kazimierz, Kraków av Roman Vishniac
Hvorfor er jeg så fascinert av denne fotografen? Kan det være fordi jeg så noen av bildene hans i Life Magazine da jeg lå på Martina Hansens hospital som barn? Roman Vishniacs lys har fulgt meg bestandig og er fortsatt til stor inspirasjon. Hans dempede skildringer av jøder før holocaust har en poetisk skjønnhet som berører meg sterkt.
Hvis du har fulgt julekalenderen min i noen år, husker du kanskje at jeg skrev om hans mest kjente bilde, av piken Sara? The only flowers of her youth heter det gripende bildet av en liten jente i en kjeller i Warsawa i 1938
På bildet A square in Kazimierz, Kraków er vi ute på en plass. Snøen og kulden er merkbar i skikkelsen til den vakre innadvendte mannen. Jeg føler stillheten og tenker på alle skjebnene som lever sine beintøffe liv utenfor billedutsnittet – Vishniacs kamera har også fanget inn det vi ikke kan se.
Mellom 1935 og 1938 reiste den russisk-amerikanske fotografen Roman Vishniac (1897–1990) i Polen, Russland, Ungarn og Romania for å fotografere de forfulgte jødene. Det var farlig, han ble ofte forhindret av myndighetene, som ikke ville «promotere» jødenes lidelser. I tillegg trodde en del jøder han var politisk spion for de facistiske myndighetene. Han måtte derfor arbeide diskret. Han ble arrestert elleve ganger og måtte sone i konsentrasjonsleir, og mer enn to tusen av hans negativer ble konfiskert. Vishniac var en helt – og en poet med kamera.
Vil du vite mer?
Om utstillingen “Roman Vishniac Rediscovered”
The New York Times Sunday Magazine: A Closer Reading of Roman Vishniac
International center of photography: The Roman Vishniac archive and collection
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
For en tragedie at færre leser! Virginia Woolf hyller kjærligheten til bøker som en belønning i seg selv.
Fotografen Martin Parr avslører middelklassens komiske liv – i buffékøer, på badestrender og i møte med forbrukersamfunnet. Han får deg til å le, men alltid med et alvor bak.
Trude Fleischmann var en banebrytende fotograf. Hun fikk suksess i en tid preget av strenge normer.
Pieter Bruegels «Jegere i snøen» fra 1565 regnes som et av kunsthistoriens betydeligste mesterverker.
I sitt korte liv skapte den kinesiske multikunstneren Cui Xiuwen en rekke kunstverk av internasjonal toppklasse.
Tusenkunstneren William Mortensen kunne mye! Hans groteske masker, religiøse tablåer, nakenhet, torturbilder og lek med myter gjør fortsatt inntrykk hundre år senere.