Fra Peterskirken i Roma

Fra Peterskirken i Roma. Italia, 2009. Foto: Morten Krogvold
Kirkerommet i de store katedraler har alltid gjort sterkt inntrykk på meg.
Oppstandelsens dag – 1. påskedag – får meg til å tenke på Roma og Peterskirken, som jeg selvsagt alltid besøker når jeg er i Roma. Atmosfæren og skjønnheten griper meg like sterkt hver gang, også fordi jeg oppsøker det hellige rom på tider som er nesten fri for støyende turister. Det vil si klokken 7 om morgenen, da de besøkende stort sett er italienere på vei til jobb som tilbringer noen minutter i stillhet før dagen begynner. Kanskje blir stillheten brutt, men da til fordel for orgelmusikk, korsang eller gudstjeneste fra de mange små kapeller i det vidunderlige rommet. For en start på dagen!
Lyset i disse sakrale rommene er krydderet i opplevelsen. Da jeg fikk tillatelse til å fotografere Michelangelos Pieta uten glassburet, som jo reduserer opplevelsen, fikk jeg også en slags mobil plattform til disposisjon. Dermed fikk jeg mulighet til å skildre rommet fra et annet vinkel – et høyere kamerastandpunkt. Lyseksplosjonen gjennom vinduene i kontrast til de små menneskene i inngangspartiet ble til det bildet jeg ønsket.
Tanker på 1. påskedag
For øyeblikket er jeg fylt av inntrykk fra en fabelaktig workshop vi arrangerte i Istanbul for få dager siden. Å komme inn i 1500 år gamle Hagia Sofia ved åpningstid før turiststrømmen, er en opplevelse som nesten er ufattelig. Skjønnheten i det gigantiske rommet er en enorm kontrast til vår tids galskap, og virker enda mer emosjonell med vissheten om klodens forfall og maktmenneskers grenseløse grådighet.
I P2 i et par dager før helligdagene begynte, kom det resultat av en undersøkelse som viser at unge mennesker født etter 2001 har større dragning mot kristendom enn på mange, mange år. De kristne skoler blir mer og mer attraktive. På vanlige skoler og ellers i samfunnet er kristendommen under press.
Vår felles hukommelse, verdier, historier, tradisjoner – vår kontakt med fortiden – er selve basen for en slags trygghet i galskapens tid. Vår felles kultur er et fundament, grunnplattformen for trygghet og humanisme.
I vårt samfunn, der regjeringen sprekkeferdig av stolthet annonserte at vi skal bli verdens mest digitale samfunn, faller Nationaltheatret sammen, behandlingen av Vikingskipsmuseet er en skamplett for oljenorge, ungdommen går seg vill i sosiale medier og ender i psykiatrien.
De store tankene forsvinner, og kompisene til Donald Trump blir applaudert inn som kilden til fremtiden.
Tusen år med kristendom er fortellingen om Norge. Selvsagt vil savnet av det ekte og spirituelle slå inn og bli en viktig del av fremtidens kunstuttrykk. Uavhengig av om du er kristen eller ikke.
I en debatt mellom Keanu Reeves og Elon Musk om kunstig intelligens, sa Reeves: «Vil en maskin noen gang vite hvordan det føles av å gå glipp av noe? Eller vite hvordan det å skape noe vakkert ut av et øyeblikk av sorg? Kreativitet oppstår ikke fra beregning, men fra erfaring, smerte, kjærlighet og håp».
Kommende workshoper
Les også
I utstillingen Spor i sjø viser Ingvar Moi grafiske trykk av gamle ror – formet av sjø og tid, og gjenskapt i stort format.
I 2009 fikk jeg mulighet til å skildre Peterskirken fra en annen vinkel – et høyere kamerastandpunkt. Lyseksplosjonen gjennom vinduene i kontrast til de små menneskene i inngangspartiet ble til det bildet jeg ønsket.
Inge Morath ble som første kvinne medlem av «gutteklubben» Magnum. Men lamaen er – dessverre – intet snapshot.
Langstrakte kropper, svevende former og et mørklagt atelier. På denne langfredagen skriver jeg om El Grecos korsfestelse.
Henry B. Goodwins bilder av Stockholm er myke, romantiske – og kompromissløse. En fotograf som ble skjøvet ut i kulden, men hentet tilbake som en klassiker.
Etter nesten 40 år ønsker vi å fornye Morten Krogvold Workshop. Vi vil skape ny energi i undervisningen og i rammene rundt – derfor flytter vi fra Vågå til Hotel Wassilioff i Stavern.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Filmen «La Giovinezza – Youth» av Paolo Sorrentino er en gripende og visuelt slående film med Michael Caine og Harvey Keitel i hovedrollene.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
For en tragedie at færre leser! Virginia Woolf hyller kjærligheten til bøker som en belønning i seg selv.
Fotografen Martin Parr avslører middelklassens komiske liv – i buffékøer, på badestrender og i møte med forbrukersamfunnet. Han får deg til å le, men alltid med et alvor bak.
Trude Fleischmann var en banebrytende fotograf. Hun fikk suksess i en tid preget av strenge normer.
Pieter Bruegels «Jegere i snøen» fra 1565 regnes som et av kunsthistoriens betydeligste mesterverker.
En refleksjon over Håkon Blekens kunst, arv og kunstneriske dybde i møte med en tid der store åndshøvdinger synes å bli stadig sjeldnere.