Skildringer av tid

Engøy 1 av Ingvar Moi
«Jeg satt på en liten cafe ved kysten et sted. På veggen hang det et gammelt ror fra en trebåt som for lengst var forsvunnet. Roret var som en vakker, poetisk skulptur.
Mange, mange ror etterpå: De mange årene i sjøen har patinert og formet dem. Jeg har tegnet dem en etter en, så er de silketrykket. Etter det har det vært mange omganger med tjære. Noen av rorene er også laget som store grafiske trykk i størrelsen 120x120 cm.
For meg ble det viktig å gi rorene et svevende, poetisk uttrykk. Jeg håper folk vil lese sine egne historier i mine ror, slik jeg har gjort med originalene.»
Ingvar Moi

Ingvar Moi (født 1953) åpner utstillingen «Spor i sjø» i Stavanger Konserthus 15. mai. Den henger i én måned og er en del av markeringen av Stavangers første 900 år. Samtidig markerer Norge at det er 200 år siden den første organiserte utvandringen til Amerika.
Utstillingen skal også vises i Tungenes fyr i Randaberg ved Stavanger, fra 4. juli til 17. august.
Moi er en kunstnersjel – et sjeldent skapende menneske. Han var en guru i reklamemiljøet i Norge under reklamens gullalder på 1980- og 90-tallet. Han er designer og har tegnet i hele sitt liv, og de siste årene har han satset alt på kunsten. Bildene hans er vakre, tidløse og ypperlig utført.
Hvorfor har mannen fra Jæren viet mange år av sitt liv til å portrettere trær, som ikke akkurat er det hjemstedet Bryne er mest kjent for? Trærne er vidunderlig vakre, helt originale, med kanskje en liten smak av Lars Hertervig, Theodor Kittelsen og Horst Janssen. Men mest ham selv.
Mois bøker bærer preg av samspillet mellom tekst, bilder og ikke minst papirkvalitet. En unik bok (utsolgt fra forlaget) er den storslagne «Ventar i vinden», med Mois fotografier og tekster av lyrikeren Helge Torvund. Den boken er et kunstverk i seg selv!

Jæren. Flagg.
«Jæren. Flagg.» er originalt og en skildring av tid. Motivet er trykket på bomullstoff, så malt med tretjære og stoff-farger. Så har det hengt i sterk vind på Jæren i flere uker. Til slutt har flaggene ligget i dypt myrvann. Myren består av organiske rester som er mange tusen år gamle. Slå den, KI!
Vil du vite mer?
Kommende workshoper
Les også
I utstillingen Spor i sjø viser Ingvar Moi grafiske trykk av gamle ror – formet av sjø og tid, og gjenskapt i stort format.
I 2009 fikk jeg mulighet til å skildre Peterskirken fra en annen vinkel – et høyere kamerastandpunkt. Lyseksplosjonen gjennom vinduene i kontrast til de små menneskene i inngangspartiet ble til det bildet jeg ønsket.
Inge Morath ble som første kvinne medlem av «gutteklubben» Magnum. Men lamaen er – dessverre – intet snapshot.
Langstrakte kropper, svevende former og et mørklagt atelier. På denne langfredagen skriver jeg om El Grecos korsfestelse.
Henry B. Goodwins bilder av Stockholm er myke, romantiske – og kompromissløse. En fotograf som ble skjøvet ut i kulden, men hentet tilbake som en klassiker.
Etter nesten 40 år ønsker vi å fornye Morten Krogvold Workshop. Vi vil skape ny energi i undervisningen og i rammene rundt – derfor flytter vi fra Vågå til Hotel Wassilioff i Stavern.
Nyttårsaften er en tid for ærlig selvrefleksjon og ettertanke. Hvordan bruker vi egentlig våre 30 000 dager?
Julaften er den vakreste aftenen i året, men samtidig den mest brutale. På denne kvelden forsterkes alle følelser.
Ta en pause fra førjulsmaset med seks minutter musikalsk meditasjon. Dan Gibsons gregorianske toner byr på ro og refleksjon i denne hektiske tiden.
Erik Poppe er aktuell med «Quislings siste dager» – enda en film som viser hans styrke som historieforteller!
Angèle Etoundi Essamba utfordrer klisjeer og stereotypier om afrikanske kvinner med sine sterke og poetiske fotografier.
Walter Crane skildrer havguden Neptuns kraftfulle hester som bryter frem fra bølgene i et geometrisk og ekstatisk mesterverk – inspirert av Botticelli og den prerafaelittiske bevegelsen.
Fra et hotellrom i Vågå til kunstnerisk suksess – les om Tone Bakkens reise fra fotoamatør til kunstner.
Fotografen Félix Thiollier forlot industrien for å følge lidenskapen for fotografi, kunst og arkeologi.
Edith Södergran er en av Sveriges største diktere, kjent for modernistiske verk som utforsker kjærlighet, død og lengselen etter det uoppnåelige.
André Kertész skapte poetiske stilleben, surrealistiske forvrengninger og ikoniske fotografier preget av lys, skygge og abstrakte uttrykk.
Filmen «La Giovinezza – Youth» av Paolo Sorrentino er en gripende og visuelt slående film med Michael Caine og Harvey Keitel i hovedrollene.
Jeg vet ikke så mye om den engelske portrettfotografen Eveleen Myers (1856–1937), men synes hun fotograferte enkelt og vakkert.
Fotografen Michael Kenna arbeider i stillhet og ensomhet, med lange eksponeringstider som skaper bilder preget av ro og dybde. Hans metode er basert på tid og tålmodighet.
Fra St. Petersburg til Beverly Hills – den begavede og selvsikre art deco-maleren Tamara de Lempicka (1898–1980) var en ekte superdiva.
Arne Ekelands «De siste skudd» er et av norsk kunsts hovedverk. Maleriet er fullt av symbolikk, med scener som kritiserer makten, men og peker mot et fremtidshåp.
Et sterkt bilde fra Hiroshima fredsmuseum minner oss om krigens redsler, atomvåpenets destruktive kraft og livene som gikk tapt i 1945.
Gro Gillesens utstilling «Tornerose» bringer døden fram i lyset med respektfulle, vakre bilder trykket på silkepapir – til ettertanke om vårt øyeblikk på jorden.
Anselm er et møte mellom de to verdenskunstnere Anselm Kiefer og Wim Wenders. Den ene er 80 år, den andre 79. De har et sanseløst trøkk begge to.
Ernst Haas var i en periode regnet som en av verdens beste fotografer, kjent for sin banebrytende bruk av farger og evne til å fange rytme i naturen.
For en tragedie at færre leser! Virginia Woolf hyller kjærligheten til bøker som en belønning i seg selv.
Fotografen Martin Parr avslører middelklassens komiske liv – i buffékøer, på badestrender og i møte med forbrukersamfunnet. Han får deg til å le, men alltid med et alvor bak.
Trude Fleischmann var en banebrytende fotograf. Hun fikk suksess i en tid preget av strenge normer.
Pieter Bruegels «Jegere i snøen» fra 1565 regnes som et av kunsthistoriens betydeligste mesterverker.
En refleksjon over Håkon Blekens kunst, arv og kunstneriske dybde i møte med en tid der store åndshøvdinger synes å bli stadig sjeldnere.